Norsk håndverkstradisjon har en stolt historie å se tilbake på. Norske hjem har blitt bygget av tømmer fra man ble bufast. Kunnskapen om bedre og mer solide hjem har vært et dugnadsarbeid som har blitt en del av folkesjela. Dette kjenner vi igjen i yrkesstoltheten til norske håndverkere, og kompetanse de besitter har blitt til ved ekte engasjement og entusiasme for faget. Ofte ved at de fra barns ben har vært med far på arbeid, og allerede der fattet interessen.
Det er denne nysgjerrigheten og iveren man trenger å overføre til takstfaget.
Takstmann eller byggekyndig takstmann.
Fra 60-tallet og frem til ca 2010 var takstmannens rolle å vurdere en markedsverdi på boliger som blant annet skulle selges. Kunsten å vurdere en god markedsverdi handlet om å måle nøyaktig hvor stor boligen var, beskrive boligens overflater, beskrive nærområdet til boligen, uten å si noe om boligens tekniske tilstand. Etter 2010 ble det mer og mer vanlig med tekniske tilstandsrapporter. De første var ikke bra, men etter 2015 bedret det seg.
Det store problemet var at takstmennene var de samme, med verditakst og tekniske tilstandsrapporter. Det ble rett og slett produsert for dårlige takstmenn i en årrekke med uten kompetansekrav, skjult bak fine titler som for eksempel takstfullmektig, takstingeniør, osv.
Fra skolebenken til krypekjelleren
Takstmannen bør ha interesse og kompetanse til å intuitivt forstå hva som er galt med en bolig. Og da er det viktig at man får takstmenn som er vant til å bruke hendene og som ikke er redd for om de blir litt skitne. Det betyr likevel at de samtidig er villig til å slippe løs nyutdannede 21-åringer på forbrukeren. Det er naivt å tro at disse vil kunne lese seg til kompetansen, som de med praktisk erfaring har tilegnet seg ved å undersøke, ta på og lukte norske bygg.
Det å indentifisere og utbedre skader på bygg har vært håndverkerens kjernekompetanse i årevis, og nettopp derfor er de best egnet til å gjøre dette i forbindelse med boligsalg. Man setter ikke folk på skolebenken for å bli gode fotballspillere, men gir de en ball. Så fyller man på med litt teori senere. Samme tanke bør gjelde for takstbransjen.