top of page

Om høringsnotat fra Kommunaldepartementet

Forfatterens bilde: Frank RavnaFrank Ravna

Å snakke ned andre for å fremheve sin egen fortreffelighet burde være unødvendig;

Derfor var det på mange områder en stor skuffelse å lese høringsnotatet fra Kommunaldepartementet som omhandler en tryggere bolighandel.


Det er mulig man har gjort et forsøk på å snakke ned håndverksmestere på en pen måte i dette høringsnotatet. Det har man ikke lyktes med. Det finnes ingen pen måte å snakke ned en yrkesgruppe som består av ti tusener av mestere i håndverksfag.


Selv om jeg er byggmester, har jeg sikkert flere studiepoeng enn de fleste som har vært med på å skrive dette høringsnotatet. Jeg er ikke høy på meg selv på grunn av studiepoeng eller akademiske titler, men jeg er faktisk veldig stolt av å være mester i et håndverksfag.


Jeg kjenner grunnreglene for å lage et godt skriftlig arbeid, fordi jeg var en A student på universtetet:

UNDERBYGG DINE PÅSTANDER OG HOLD DEG TIL FAKTA!


I dette høringsnotatet har man bommet på begge disse grunnreglene.


Her skinner det litt for mye igjennom at det har vært folk med for mye studiepoeng og for lite bakkekontakt blant forfatterne. Det skinner også igjennom at det å utføre en teknisk tilstandsanalyse, kan de ingen-verdens-ting om.


STATUS PÅ YRKER MÅLES ETTER STUDIEPOENG I NORGE

I Norge har det dessverre blitt slik at alle yrker måles etter antall studiepoeng, og der raser for eksempel en håndverksmester ned på den sosiale rangstigen. Nåværende finansminister Jan Tore Sanner og tidligere finansminister Siv Jensen har ved flere anledninger brukt floskelen «MESTER ER MASTER» i forbindelse med å få flere til å søke på yrkesfag. Jeg må jo si at jeg ventet i spenning ganske lenge for å se om jeg fikk tilsendt 300 studiepoeng for mesterbrevet mitt fra Jan Tore Sanner, mens han enda var kunnskapsminister. De kom aldri.


For min egen del klarer jeg ikke å se denne sammenligningen. Mester er ikke master, og master er heller ikke mester.


I Norge er mester og master to vidt forskjellige studieretninger. Den ene handler om å samle sosial status og teoretisk utdannelse med antall studiepoeng. Man får faktisk en jobb dersom man har nok studiepoeng, gjerne i det offentlige. Den andre handler om det som amerikanerne kaller for «learning by doing». En mester har ikke studiepoeng. Mesterutdannelse gir ingen studiepoeng, fordi det er en yrkesutdanning. I yrkesfag får man ikke en jobb fordi man har en utdannelse. Man må vise at man fortjener jobben og man må være dyktig.


Jeg tror ikke akademikere uten praktisk erfaring tør å utføre tilstandsanalyser av bolig for salg

120 STUDIEPOENG FOR Å GJØRE EN BYGGMESTERS JOBB

Tro det eller ei, men slik lyder faktisk høringsnotatet fra kmd.


Tekniske tilstandsanalyser av boliger er ikke noe nytt. Det er selvfølgelig nytt for alle som ikke vet hva dette er for noe.


Dette er faktisk den jobben en håndverksmester gjør hver eneste dag, uavhengig om boligen skal selges eller ikke.


Kunden ringer: «taket lekker, kan du reparere det?» - Byggmesteren gjør en teknisk tilstandsanalyse av taket, foreslår en løsning, og eventuelt reparerer dette.


Det er ingen kunder som stiller krav til studiepoeng når de bestiller en teknisk tilstandsanalyse av taket, badet, kjelleren, eller kledningen for en bolig som ikke skal selges.


Begrepet "teknisk tilstandsanalyse av bolig" er relativt nytt, men man kan ikke bare stjele mesterens jobb, gi den en ny tittel og si at nå kan ikke mestrene utføre jobben sin lenger.


For å være helt ærlig; så tror jeg ikke akademikere uten praktisk erfaring tør å utføre tilstandsanalyser av bolig for salg.


Jeg har såpass mye praktisk erfaring at jeg aldri ville påtatt meg denne jobben uten den praktiske erfaringen jeg har opparbeidet meg gjennom årene.


FAKTAFEIL FRA HØRINGSNOTATET

Sitat fra høringsnotatet:

«En håndverksmester har samme fagkompetanse som en håndverker, men har i tillegg tatt kurs med påfølgende eksamen innen merkantile fag, slik som bedriftsledelse, markedsføring, økonomi og regnskap.»


Ja, det er riktig, men her «glemte» man det mest omfattende faget: Fordypning i tømrerfaget som omhandler fem hovedtemaer:

  • Byggesøknader

  • Prosjektering

  • Utførelse

  • Faglig kalkulasjon

  • Ferdigstillelse og sluttdokumentasjon


Dette faget benyttes i tillegg slik at utdannelsen er innrettet på å oppøve skriftlig fremstillingsevne.


Lange vanskelige, flotte formuleringer håper jeg at vi begynner å bli ferdig med. De som har forvirret boligkjøpere i alle år.

Sitat fra høringsnotatet:

«…utdanningen ikke er innrettet på å oppøve den skriftlige fremstillingsevnen som kreves for å utforme en tilstrekkelig presis rapport.»


Man må skrive like mye på en mesterutdanning, som man må på andre typer studier. Nå skal det sies at en teknisk tilstandsanalyse handler primært ikke om å skrive, men mer om å gi korte notater og gjengi det som observeres. På en måte som alle kan forstå.


Spørsmålet bør være; klarer en håndverksmester å skrive slik at andre helt vanlige folk forstår det, eller tenker man at håndverksmesteren ikke kan nok fremmedord til å forvirre kjøperne? #bakkekontakt


Lange vanskelige, flotte formuleringer håper jeg at vi begynner å bli ferdig med. De som har forvirret boligkjøpere i alle år.


De beste lærerne jeg har hatt noen gang, var eldre tømrere og håndverksmestere.

Sitat fra høringsnotat:

Om håndverksmesteren: «at de ikke nødvendigvis har kunnskap om bygningsfysikk»


Joda, en tømrersvenn lærer det nødvendige om bygningsfysikk allerede på videregående til å utføre en teknisk tilstandsrapport ved salg av bolig. Det vil si en mester har lært det nødvendige om bygningsfysikk allerede før han eller hun begynner på mesterutdannelsen.


Jeg antar at 20% av det jeg lærte de første 5-6 årene som tømrer, det lærte jeg på skolen og 80% lærte jeg av eldre erfarne tømrere og tømrermestere. Her tenker sikkert "noen" at man ikke kan lære noe av personer uten studiepoeng i pedagogikk. Dette kan jeg avkrefte, fordi jeg har et sammenligningsgrunnlag. De beste lærerne jeg har hatt noen gang, var eldre erfarne tømrere og håndverksmestere.


20% kan med andre ord stå i en eller annen fagplan fra 80-tallet, mens 80% står ikke i noen fagplan. I dag etter ca 30 år i faget vil jeg anta at fordelingen er 2% fra fagplaner og 98% fra praktisk lære.


Etter å ha snakket med mange håndverksmestere, så vet jeg at det er slik med de fleste.


Sitat fra høringsnotat:

«En håndverkerutdannelse innen tømring gir f.eks. ikke kompetanse innenfor mur, betong eller stål.»


Joda, det gjør som regel det. Det gir faktisk kompetanse på alle disse feltene. Man lærer om mur, om støp og man lærer faktisk om armering. En håndverksmester har i tillegg holdt disse produktene med sine egne hender. Jeg tror nesten ikke jeg har truffet en eneste tømrermester som ikke kan forskjellen på overflaterisser og setningsskader. Ofte kan en tømrermester vurdere om en setning er aktiv eller passiv, av praktisk erfaring.


Det som er viktig å tenke på er at den teoretiske fagplanen i et praktisk yrke overhodet ikke er sammenfallende med den praktiske utdanningen. Veldig ofte skal man for eksempel følge produsentens anvisninger når man benytter slike produkter, og disse får man som regel på trelastlageret. Disse anvisningene finner man sjelden i bøker på høyskolen.


De med studiepoeng er de som kan noe. Det de kan, det har de lært på skolen. Det de lærte på skolen betyr alt.

KOMMER KUNNSKAPEN FRA SKOLE ELLER JOBB?

Min tanke er at selv om dette høringsnotatet er skrevet i en nedlatende tone for å tråkke på håndverkere, så handler det om en liten gruppe forfattere som egentlig er uvitende om hva som foregår i det private næringslivet. De snakker seg selv ned.


I høringsnotatet skinner det igjennom at de med studiepoeng er de som kan noe. Det de kan, det har de lært på skolen. Det de lærte på skolen betyr alt.


En håndverksmester vil nok si at det vi lærte på skolen var jo bare den bitte lille gnisten på tennpluggen som skulle til for å starte selve motoren. Det vi lærer hver eneste dag på jobb er jo det som egentlig betyr noe.

Comments


bottom of page