Slik blir man bygg-/tømrermester

I riktig gamle dager het det egentlig byggmester. I dag er egentlig byggmesteren delt opp i flere fag. Tømrermester er vel det de fleste forbinder med den tradisjonelle byggmesteren. Jegkaller det fortsatt for byggmester.

 

En håndverksmester er en yrkestittel på lik linje med alle andre yrkestitler. I gamle dager nøt en mester stor respekt. Den gang da det var Politimesteren, Skolemesteren, Borgermesteren, Byggmesteren som hadde de viktigste funksjonene i byen, foruten doktoren og presten. ​I den tiden byggmesteren skapte verdiene i samfunnet og de andre mesterne forvaltet samfunnets verdier. Dette var før i tiden, den gang da det ikke var noe som het akademikere, master, bachelor eller studiepoeng. 

Studiepoeng og vekttall

Etterhvert kom tallpremier som belønning for å slite seg igjennom år etter år på en høyskole eller et universitet. Dette gjaldt ikke for byggmestere, det gjaldt for skolemesteren som ble til lærer, og senere til adjunkt med og uten opprykk eller lektor, borgermesteren ble til rådmann, mens poilitimesteren måtte avlegge en juridisk embetseksamen for å fortsatt få kalle seg for mester. Byggmesteren skaper fortsatt verdiene i samfunnet og akademikerne forvalter verdiene. 

Hvordan blir man bygg-/tømrermester? 

Etter grunnskolen kan du enten starte på vg1 bygg og anleggsteknikk, eller du kan gjennomføre din læretid i en bedrift. Etter endt læretid kan du avlegge svenneprøven etter at du har gjennomført og bestått teoretiske prøver som gjelder for dette faget.

Etter at du har bestått svenneprøven er hovedregelen at du er utøvende i faget i minst 2 år før du kan motta ditt mesterbrev. Mesterutdanningen kan du ta mens du arbeider i faget.

Mesterutdaninng

Det er fire moduler som må gjennomføres hvorav tre merkantile fag som består av markedsføring, ledelse og økonomi/regnskap. I tillegg er det det som kalles for fordypning i byggfag hvor det inngår en ganske stor prosjektoppgave:

 

Fordypning i byggfag

 

 

Byggesøknader

  • Tiltak som krever søknad

  • Definisjon av tiltaksklasser

  • Søknadsblanketter og dokumentasjon

  • Krav til søknadsprosesser

  • Ansvarlig søkers oppgaver og ansvar

Prosjektering

  • Krav til estetikk og funksjonell utforming i tømrerfaget

  • Miljømessige og økonomiske konse- kvenser av material- og metodevalg

  • Tegninger, tekniske beskrivelser og fagstandarder for tømrerfaget

  • Koordinering av grensesnitt mot andre prosjekterende

  • Krav til prosjektering av tømrer-arbeid gitt i følgende kapitler i TEK17

    • dokumentasjon av oppfyllelse av krav

    • dokumentasjon av produkter

    • dokumentasjon for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV)

    • grad av utnytting

    • beregnings- og måleregler o sikkerhet mot naturpåkjenninger o opparbeidet uteareal

    • ytre miljø o konstruksjonssikkerhet

    • sikkerhet ved brann

    • planløsning og bygningsdeler i byggverk

    • inneklima og helse

    • energi

    • installasjoner og anlegg

  • Nye produkter, tjenester og løsninger som virkemidler for verdiskaping

Utførelse

  • Gjennomføring og kvalitetssikring av tømrerarbeid i samsvar med produksjonsunderlag

  • Gjennomføring av prosjekterte sikringstiltak

  • Koordinering av grensesnitt mot andre utførende

  • Veiledning for kompetanseutvikling i tømrerfaget

Faglig kalkulasjon

  • Fellesoverenskomsten for byggfag, akkordtariff (der dette foreligger) og lokale lønnsavtaler i tømrerfaget

  • Beregning av enhetspriser etter Norsk Standard

  • Beregning av kostnader til rigg og drift

  • Beregning og fordeling av akkordoverskudd

  • Oppstilling og spesifikasjon av byggekostnader etter Norsk Standard

  • Utarbeidelse av tilbud og anbud

  • Analyse av avvik ved bruk av etterkalkyle

  • Bruk av nøkkeltall til forbedring av kalkyler i framtidige prosjekter

Ferdigstillelse og sluttdokumentasjon

  • Standarder for ferdigstillelse av tømrerarbeid 

  • Krav til dokumentasjon av tømrerarbeid

  • Vedlikeholdsdokumentasjon

© 2014 by dbare media