Hva er en bygningssakkyndig?

I ny forskrift til avhendingsloven benyttes dette begrepet ofte. Bygningssakkyndige som skal utføre en tilstandsanalyse av en bolig som skal selges, skal undersøke mye. Masse tverrfaglig.

Forslaget var at 120 studiepoeng skulle være nok kvalifikasjon for å gjøre denne jobben. En person med et par år på skolen, kanskje enda mindre, skal undersøke innenfor 7-8 forskjellige fag.


Dette er realiteten: Boligselgerne må ta støyten, fordi mange meglere og boligselgere stoler faktisk på at dersom kommunaldepartementet har sagt at en med 120 studiepoeng eller en med handelskole og takstmannutdanning er bygningskyndig, så er han det. Når takstmannen blir spurt, så tror faktisk han også at han er bygningssakkyndig, fordi det har han lært på takstmannkurset.


Vil konfliktnivået reduseres med en slik slurvete politisk omgang ved avhending av fast eiendom? - Neppe!

· Blikkenslagerfaget

· Glassmesterfaget

· Tømrerfaget

· Elektrikerfaget

· Rørleggerfaget

· Murerfaget

· Malerfaget

· ++


For å kvalitetssikre en bolig som skal selges må man i realiteten være ekspert i hvert eneste av disse fagene.


Håndverksfag er ikke det derre «byggefaget». Det er mange forskjellige fag med lang teoretisk og praktisk utdannelse. Til sammen er det vel snakk om minimum 30-40 års utdanning og praksis for å tilegne seg denne kunnskapen.


Verst er det faktisk å blande inn elektrikerfaget, for her kan liv gå tapt om en vanlig takstmann skriver at "det elektriske anlegget er visuelt undersøkt av takstmannen". - Så kan takstmannen forsvare seg med at visuelt betyr jo bare at jeg har sett litt på lysbrytere og sånn. Det er visuelt.


Dersom en av disse yrkesgruppene som for eksempel blikkenslager, tømrer, glassmester, maler eller murer arbeider mye sammen med andre i denne gruppen i mange år, så vil de selvfølgelig lære litt av hverandre. Og kanskje de vil plukke opp ett og annet av en elektriker eller en rørlegger.


Man blir ikke bygningssakkyndig av at man har tapetsert en kjellerstue. Man blir heller ikke bygningssakkyndig av å sitte på et takstmannkurs i noen uker på et akademi.


Man blir bygningssakkyndig av å utføre dette arbeidet år etter år. Når man er bygningssakkyndig, så kan man starte en utdannelse for å lære seg å utføre - for eksempel tilstandsrapporter ved omsetning av bolig.


De fleste kjenner nok til hvor arrogant en 18 åring kan være, når han nylig har fått "lappen" og skal lære sin far å kjøre bil.

Dersom jeg skulle solgt en bolig ville jeg heller kontaktet en erfaren tømrer uten ett eneste papir å vise til, fremfor en som kan vise meg flotte studiepoeng eller en bachelor-grad. Det er ikke noe negativt mot studiepoeng eller bachelor, men man bør kjenne litt på om man faktisk er kompetent nok til å utføre en tilstandsrapport for avhending av bolig.


Byggebransjen er ikke så ulik «akademikerbransjen»

Dette kan jeg mer om enn de fleste, fordi jeg er både håndverker og akademiker.


Hvordan ville en akademikerorganisasjon reagert dersom et eller annet departement krevde at én enkel kontrollør skulle ha minimum 120 studiepoeng innen «akademikerfaget» for å kvalitetssikre arbeid som advokater, sykepleiere, lærere, prester, psykologer, veterinærer og farmasøyter har utført.


Min tanke er at i utgangspunktet: for å kvalitetssikre her må man være ekspert i hvert eneste av disse fagene, men det er mer nærliggende å sammenligne disse gruppene fordi, i motsetning til bygningssakkyndige, så handler dette om akademiske fag og studiepoeng.


Akademikere vs. Håndverkere

Jeg vil påstå at Kommunaldepartementet under Høyres ledelse, sammen med deres forlengede arm DIBK, de siste 8 årene har skapt et gedigent gap mellom akademikere og håndverkere. Akademikeren har fått en økt status og håndverkerne er i realiteten redusert til null komma niks.


Det kan nok komme av at det ikke er så mange håndverkere i toppolitikken. Det er ingen der til å mele håndverkerkaka. Dersom for eksempel en enkel rørlegger roter seg inn i dette sosiale sjiktet, så vil nok uansett den kua fort glemme at den har vært kalv.


Vel, nå skal jeg ikke bare legge skylda på Høyre og DIBK. Mesterbrevnemda har nok sovet godt i disse 8 siste årene. De har vel ikke gjort stort annet enn å doble avgiften for at en mester skal få kalle seg for mester. Jeg kan ikke si at jeg har lagt merke til mye mer.


Nå må jeg ikke glemme å nevne den blå-blå regjeringens Jan Tore Sanner som stadig vekk har utbasunert at Mester skal likestilles med Master. Både som kommunalminister og som kunnskapsminister kunne han faktisk vist at han hadde antydninger til ryggrad.


Mye kan sies om Sanner, men at han var en handlingens mann når mikrofonene og kameralysene stod på. Det skal ingen ta fra han.


Hvem som ble kommunalminister etter at Sanner forsvant tviler jeg på at noen utenfor stortinget fikk med seg.


I fremtiden ønsker jeg meg uansett en litt annen type kommunalminister, eller gjerne en bygg- og boligminister. En som tørr å ta tak i disse forskjellene, og ikke minst en som tørr å utjevne disse forskjellene, slik at ungdommer faktisk gidder å utdanne seg i et håndverksfag.